Minnemarkeringer 200 år etter Hauges død

På langfredag, 200 år etter Hans Nielsen Hauges død, var det minnemarkering ved Hauge-stenen utenfor Rolvsøy kirke, etter gudstjenesten.

Svein Høiden talte og påpekte hvor avgjørende åndsopplevelsen 5. april 1796 var for Hauge. Myndighetene forsøkte å stenge for hans forkynnelse, men klarte det ikke. Budskapet gikk som en ild over landet og skapte den meste gjennomgripende vekkelse som har vært i vårt land.

Norge ble endret på flere måter, blant annet når det gjaldt mulighet for arbeid og et bedre liv. Hauges aktive periode var begrenset til åtte år, da han ble fengslet og satt ca. 10 år i varetekt.

Mange haugianere bar arven videre og det vokste fram en kraftfull bedehusbevegelse med ca. 2.500 bedehus.

Hans-Petter Thøgersen la ned krans og Morten Gjerløw Larsen sang tittelmelodien «Det brenner en ild» fra Hauge-musikalen.

Også på Hauges grav på Gamle Aker kirkegård i Oslo var det minnemarkering, på dagen 200 år etter hans død. Hans-Petter Thøgersen ønsket velkommen og gav ordet videre til Truls Liland.

Han påpekte i sin tale at Hauge var en landets største personligheter. og understrekte tre ting: Hans mot til å trosse motstand, hans omsorg for andre og hans nyskapende virksomhet. Hauge var veldig samfunnsengasjert og så mulighetene både for andre og for samfunnet. Han grunnla en rekke virksomheter og kombinerte lønnsomhet med sosialt ansvar.

Alt Hauge gjorde, både forkynnelse, gründervirksomhet, forfatterskap og så videre, hang sammen med Hauges tro. Han elsket Gud og sin neste og levde ut kallet som han fikk fra Gud. sin skaper og frelser, sa Liland, som også la ned krans på Hauges grav.

I tillegg sang Morten Gjerløw Larsen «Det brenner en ild», tittelmelodien til musikalen om Hauge.

Tekst og foto: Boe Johannes Hermansen