Av Truls Liland, avdelingsleder, Hauge School of Management (NLA Høgskolen)
Hans Nielsen Hauge (1771-1824) er en av norgeshistoriens mest betydningsfulle gründere. Dessuten er han kanskje den mest undervurderte. Som sosial entreprenør 200 år før dette ble et populært begrep, skapte han tusenvis av arbeidsplasser, var en sterk bidragsyter til landets økonomiske vekst og bidro til å gjøre Norge til et bedre samfunn. Kan vi lære noe av hans ”metode” i dag?
Hvem var Hans Nielsen Hauge?
I følge Karsten Alnæs er ”Hans Nielsen Hauge er en av de mest betydningsfulle personligheter i norsk historie” og Alexander L. Kielland sa at: ”Større Mand end Hans Nielsen Hauge havde vi aldrig havt”. Nylig avdøde Francis Sejersted påpekte at: ”Haugevekkelsen var med på å danne forutsetningen for et fungerende demokrati i Norge”. Hauge og bevegelsen han startet har med andre ord satt dype spor etter seg i det norske samfunnet i tillegg har de kanskje også vist oss et eksempel til etterfølgelse.
Hans Nielsen Hauge ble født på gården Hauge i Rolvsøy i Østfold som nummer fem av ti søsken. Som 25-åring fikk han sitt åndelige gjennombrudd 5. april 1796 og var fra den dagen av drevet av et gudommelig kall: ”Mitt kallsbrev er å elske Gud og min neste”. I perioden 1797-1804 gikk han på kryss og tvers av Norge, og det ble dannet vennegrupper overalt i landet etter hvert som folk responderte på forkynnelsen hans. Disse gruppene ble et viktig nettverk for Hauge og var sentrale rekrutteringsarenaer for etableringen av nye bedrifter og virksomheter. Hauge ble arrestert mange ganger for overtredelse av Konventikkelplakaten (1741), som sa det var forbudt for legmenn å holde religiøse møter uten sogneprestens samtykke. Etter hvert ble han en trussel for øvrigheten og satt blant annet ni år i fengsel uten dom i perioden 1804 til 1811. Helsen hans ble betydelig svekket i denne perioden, noe som satte en stopper for reisevirksomheten hans. Han var en aktiv skribent og var Norges klart mest leste forfatter i sin samtid. Dessuten grunnla han minst 30 bedrifter, hvorav de fleste ble startet i perioden 1801-1804.
Hva var omfanget av Hauges virksomhet?
Totalt skrev Hans Nielsen Hauge 33 bøker og det er estimert at de hadde et totalt opplag på mellom 150.000 og 200.000. Han skrev også flere hundre brev og ble gjennom dette på mange måter en folkeopplyser med et vesentlig bidrag til lese- og skriveopplæringen i Norge på 1800-tallet. Samtidig var han en av landets fremste investorer og stod for nesten to prosent av Norges bruttoinvesteringer i 1804. Han etablerte selv mer enn 30 bedrifter, men dersom vi også inkluderer de etableringene han var delaktig i på andre måter, er det snakk om mer enn en fordobling. Hvis vi videre inkluderer skip, gårder og kjøpmannsvirksomhet, handler det om ca. 150 forretningsenheter. Omfanget av Hauges næringsvirksomhet er godt beskrevet i Ola H. Gryttens artikkel: Protestantisk etikk og entreprenørskapens ånd (Minerva). Han sier også følgende om arbeidsplassene Hauge bidro til å skape: ”Et anslag over ansatte i næringsvirksomhet som Hauge direkte eller indirekte bidro til å etablere, kan ha vært mellom 7.000 og 8.000 om vi ser på sysselsettingen i etableringsintervallet 1799-1823 og frem til og med 1828.”
Hvorfor startet Hauge virksomheter?
Hauges samfunnsengasjement må forstås ut fra troen hans og det kallet som drev ham: ”Mitt kallsbrev er å elske Gud og min neste”. For ham var det å hjelpe mennesker ut av fattigdom en måte å praktisere og leve ut troen sin på. Næringsvirksomhetene han startet ble også et verktøy for å utvikle menneskers evner, gaver og talenter, samtidig som de var med å forhindre det Hauge så på som en de verste synder som fantes, nemlig latskap. Virksomhetene ble på mange måter arenaer for samhandling og fellesskap, hvor man lærte hverandre å kjenne og skapte resultater sammen.
Hva kjennetegnet virksomhetene?
Ser vi nærmere på hva som kjennetegnet virksomhetene Hauge og senere haugianerne startet, er det helt fundamentalt at hensikten var mer enn bare profitt. Disse selskapene hadde en sterk sosial profil og ble startet basert på ønsket om å bygge et bedre samfunn, noe som ligger tett opptil det man i dag kaller sosialt entreprenørskap. Overskuddet ble reinvestert i virksomhetene, brukt for å skape bedre vilkår for arbeiderne og for å hjelpe fattige og vanskeligstilte.
Samfunnsengasjement og fattigdomsbekjempelse var to viktige kjennetegn ved disse virksomhetene. Her var det plass for å ansette alle typer mennesker, også de som ikke kunne yte like mye. Det at dette skjedde ca. 200 år før vi fikk intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) viser at Hauge var forut for sin tid. Videre var kvinner og menn likestilt i de haugianske virksomhetene, og for Hauge var det derfor helt naturlig å bruke kvinnelige ledere, dersom de hadde talent for å lede. Dette var definitivt ikke vanlig på hans tid. Lederne i disse bedriftene tenkte rekruttering og organisering basert på talent, ikke sosial status eller rang, og satte de ansatte, ikke seg selv, først. Mange av dem var også tidlig ut med å prøve ut ny teknologi og nye metoder og ble dermed innovative og nyskapende i sine bransjer. Virksomhetene hadde blant annet morgenmøter der både åndelige, sosiale og praktisk orienterte saker ble tatt opp. Dette er et godt eksempel på bedriftsdemokrati i en meget tidlig fase.
Hva kan vi lære av Hauges metode?
Vi i kan lære svært mye av Hauge, men det er spesielt tre ting jeg vil peke på når det gjelder sosialt entreprenørskap:
- Bred mobilisering basert på felles verdier og et ønske om å forbedre samfunnet.
Haugianerne stod for noen felles verdier, som likeverd, nestekjærlighet og omsorg og disse ble praktisert i virksomhetene de startet. Derfor var de drevet av en høyere hensikt enn profitt alene. Haugianerne ville skape et bedre samfunn. Dersom vi ønsker det samme i dag, vil nok mye være avhengig av om vi klarer å mobilisere til innsats basert på det samme verdigrunnlaget.
- Nye metoder og måter å tenke på (innovasjon) må til hvis vi skal lykkes.
Hauge og hans venner forstod at morgendagens utfordringer ikke kan løses med gårsdagens løsninger. Vi trenger også nyskaping for å løse vår tids samfunnsproblemer.
- Ledere og entreprenører som utøver tjenende lederskap (servant leadership).
På samme måte som de haugianske lederne satt andre menneskers behov foran sine egne, trenger vi i dag ledere som tenker og handler på denne måten.
Artikkelen er basert på foredraget med samme navn av artikkelforfatteren.