MED LENSMANN OG PREST I HÆLENE
Med tabet av Frihet taber Mennesket alt. – Vil Geistligheten og Øvrigheten forstyrre det gode?
Under Guds åsyn er alle like.
– HANS NIELSEN HAUGE
Datidens informasjonskanaler var få. Aviser fantes ikke så det var vanlig å utveksle nyheter på kirkebakken. Der kunne en høre prest, fogd eller lensmann lese opp beskjeder etter søndagsgudstjenesten, som alle borgere måtte delta i. Loven om trykkefrihet fra 1799 hadde så strenge bestemmelser at en reelt gjeninnførte sensuren. Språket var dansk og høytidelig og lesekunnskapen begrenset. Spredningen av Hauges skrifter ble derfor et bindeledd i hans nettverk.
Hans Nielsen Hauge snakket folkelig og forståelig – men det var strenge regler for forkynnelse. Den såkalte Konventikkelplakaten fra 1741 forbød private forsamlinger og forkynnelse av Guds ord av lekfolk, uten at presten var underrettet!
Hauge var den mest produktive forfatter i sin samtid. I 1770 ble all sensur opphevet, men trykkefriheten ble innskrenket igjen noen år senere. Likevel fikk Hauge trykket sine skrifter i Christiania, og i år 1800 trykket han opp i alt 60 000 eksemplarer i København, som han sendte hjem og fikk spredd i Norge. Et enormt antall i forhold til folketallet!
Han startet egen papirmølle i Eiker, boktrykkeri og avis i Christiansand, samt bokbinderi i Bergen. Til sammen solgte han minst 250 000 eksemplarer av sine skrifter; huspostill, prekensamlinger, salmebok og andre hefter hvor han drøfter ulike religiøse spørsmål.
Hans skrifter bidro også til å bedre leseferdigheten og styrket selvstendighetsfølelsen hos bønder og folk generelt. Men i 1805 forbød myndighetene både utdeling og salg av Hauges skrifter. De var redd for oppvigleri! Tusenvis av bøker ble konfiskert og brent. Fengslingen av Hauge og bokbeslaget tettet igjen kommunikasjonskanalen til Haugebevegelsen.
I monteren vises et utvalg av Hans Nielsen Hauges ulike hefter og bøker, utlånt fra Borgarsyssel Museum.