DOMMEN
Hauge tiltales for å ha forbrutt seg mot Konventikkelplakaten §7, §8, §13 og §16, og for å danne en sekt; et Borgersamfunn i Staten. Videre fornærmet Geistligheten og utgitt egne læresetninger som kan forlede allmuen, og dessuten bestyre en hemmelig formue.
– AMTMANN KAAS
Dette var aktors tiltalepunkter i 1809 – med krav om fengsel på livstid! Tiltalen kom fem år etter arrestasjonen, og det tok ytterligere fem år før dommen falt. Hvorfor tok prosessen mot Hauge så lang tid?
Myndighetene hadde vanskeligheter med å finne det juridiske grunnlaget for å stoppe Hauges virksomhet. Forbudet mot lekmannsforkynnelse hadde ingen strafferamme. Derfor var Hauge blitt sluppet fri kort tid etter de titalls arrestasjonene han hadde vært utsatt for. Men i 1804 økte presset. Da Kanselliet i København mottok biskopenes klageskriv fikk Hauge-saken prioritet. I sin søken etter bevis sendte Kanselliet ut forespørsler om Hauges forkynnelse og handelsvirksomhet. Noen svar var nøkterne og nøytrale, amtmannen i Buskerud; grev Wedel-Jarlsberg svarte at Hauge og bevegelsen var «eksemplariske mennesker». Andre mente de var svermere, bedragere og samfunnsfiender og krevde hans bøker inndratt og stemplet som ulovlige.
Hauge fikk et lite avbrekk fra varetekten i 1809 da staten trengte hans hjelp for å lære folk å utvinne salt av sjøvann. Fra 1811 får han oftere permisjoner. Først i 1813 faller omsider dommen, som lød på to års straffarbeid. Hauge anker og på lille julaften 1814 kom endelig dom. Da var tiden og lovverket modnet så straffen ble omgjort til en bot på 1000 riksdaler.