Hans Nielsen Hauge (1771 – 1824)
Hans Nielsen Hauge ble født på gården Hauge på Rolvsøy utenfor Fredrikstad den 3. april 1771. Foreldrene Niels og Marie fikk til sammen 10 barn hvorav åtte levde opp. Dagen startet og sluttet med bønn rundt bordet. Hauge var sysselsatt i mange gjøremål og ble ganske nevenyttig i sin ungdom. Han behersket både gårdsdrift, hestehold, og var god på både å smi og snekre. I en tid fungerte han også som lensmannsdreng for sin bror.
Klasseforskjellene på Hauges tid var store. Mange var fattige, levde kummerlig og døde tidlig av pest og sult. Adelen og borgerskapet hadde privilegier som gjorde dem rike. Landet var styrt eneveldig fra Danmark med statskirkens prester som viktige embedsmenn lokalt. Hauge utfordret disse lokale makthaverne. Åndsopplevelsen bak plogen ute på åkeren 5. april 1796 ble det store vendepunktet i Hans Nielsen Hauges liv. Han begynte virksomheten som lekpredikant i sitt eget hjem og nærmiljø. Allerede sommeren 1796 dro han til Oslo med manuskriptet til to bøker han hadde forfattet. Årene 1797–1804 reiste han rundt i hele Norge. Han samtalte med mennesker han traff og forkynte. Samtidig utfoldet han en rik forfattervirksomhet. Hauge er en av de mest-produserende forfattere Norge har fostret. Han skrev 33 bøker og skrifter som kom i et opplag på over 200.000, i en tid da Norge hadde en befolkning på 850.000 mennesker.
I tillegg skrev han mange hundre brev, hvorav over 500 er bevart. Han utviklet et distribusjonsnett for spredning av litteratur som var uten sidestykke på hans tid.
Da Hauge startet sin virksomhet kritiserte han prester for å misbruke sin makt som embedsmenn, og borgerskapet for å misbruke sine privilegier til å gjøre seg rike på andres bekostning. Det måtte skape konflikt. Allerede i 1797 ble han arrestert for første gang, og frem til 1804 ble han arrestert en rekke ganger. Den siste fengslingen varte i hele 10 år. Han mistet alt han eide og fikk nedbrutt helse. Hauge og hans venner svarte på vold og angrep med å forkynne nestekjærlighet og ikkevold.
I hans fotspor utviklet det seg haugianske vennesamfunn som preget det miljøet de levde i, både åndelig og innen handel og næringsliv. Dette var helt i starten av den industrielle revolusjon i Norge. Den ga nye muligheter. Hauge ble selv en av samtidens største gründere, og startet en rekke bedrifter fra Kristiansand i sør til Troms i nord. Kvinner fikk ledende stillinger når de var best egnet til det. Gjennom sin virksomhet la Hauge grunnlaget for at mange i Norge begynte å tenke og handle selvstendig. Ledende historikere har uttalt at Hauge var starten på det moderne Norge.
Da han slapp fri i 1814, hadde fengsels-oppholdet knekket ham. Han bodde først på Bakkehaugen gård på Tåsen, så på gården Bredtvet i Groruddalen i Oslo. Han giftet seg to ganger etter at han ble satt fri. Hans første kone døde i barsel, og bare ett av de fire barna hans levde opp. Hans Nilsen Hauge døde 29. mars 1824 og er begravet ved Gamle Aker kirke.