Det er sagt og skrevet mye om Hans Nielsens Hauges (1771-1824) enorme betydning. Historikeren Karsten Alnæs karakteriserer bondesønnen fra Rolvsøy slik: ”Hans Nielsen Hauge er en av de mest betydningsfulle personligheter i norsk historie”.
Kirkehistoriker Einar Molland sier: ”Hauge er den enkeltmann som har hatt størst innflytelse på vårt kirkeliv etter reformasjonen”.
Hvordan kunne Hauge få en slik betydning?
Åndsopplevelsen bak plogen ute på åkeren 5. april 1796 – da han var 25 år gammel – ble det store vendepunktet i Hauges liv. Forkynnelsesvirksomheten begynte i hans hjem og nærmiljø, men allerede sommeren 1796 dro han til Oslo med manuskriptet til to bøker han hadde forfattet.
I årene 1797–1804 reiste han rundt i hele Norge. Han samtalte med mennesker han traff og forkynte Guds ord. Samtidig utfoldet han en rik forfattervirksomhet. Hauge er en av de mestproduserende forfattere Norge har fostret. Han skrev 33 bøker og skrifter som kom i et opplag på 200 tusen, i en tid da Norge hadde en befolkning på 850 tusen mennesker. I tillegg skrev han mellom mange hundre brev og utviklet et distribusjonsnett for spredning av litteratur som var uten sidestykke på hans tid.
Hauges forkynnelse tok sikte på omvendelse og helliggjørelse. I lærespørsmålene ville han være ortodoks luthersk. Læreskriftene er polemiske mot prestenes forkynnelse. Han aksentuerte Guds lovs betydning for kristenlivet og kravet om lydighet mot Guds bud langt sterkere enn den lutherske ortodoksi hadde gjort. Hauge forkynte med kraft at tro uten gjerninger er død. Den etiske kjernen i hans tenkning utkrystalliserer seg i brorskapstanken, tjenesteoppdraget, forvalteransvaret og likeverdstanken.
I hans fotspor utviklet det seg haugianske vennesamfunn som etter hvert preget det miljøet de levde i, både åndelig og innen handel og næringsliv. Gjennom sin virksomhet la Hauge grunnlaget for at mange i Norge begynte å tenke og handle selvstendig.
Som Hauge-kjenner Sigbjørn Ravnåsen har skrevet: Tjenesteoppdraget hos Hauge var motivert ut fra synet på hele mennesket. Den åndelige siden kan ikke frikobles fra det materielle, heller ikke motsatt. Det åndelige er avgjørende viktig, men mennesket er også skapt til å arbeide, skape noe og være kreativ i sitt praktiske virke. Han tok den åndelige og den praktiske siden ved menneskets virkelighet på alvor ved alltid å kombinere ånd og hånd. Etter hvert forsto myndighetene at Haugevekkelsen var en positiv faktor i samfunnet. Konventikkelplakaten, som hindret Hauge i hans forkynnervirksomhet, ble opphevet i 1842. Det medførte blant annet at frikirkelige menigheter og organisasjoner, som for eksempel Indremisjonsforeninger, vokste fram.
